|
§ 11-2. Frister for endring av tollavgiftsfastsetting mv. (1) Fristen for å ta opp saker til endring etter § 11-1 er fem år fra utgangen av det kalenderåret da den ordinære fristen for å gjennomføre fastsettingen etter § 9-3 løp ut. (2) Fristen er ti år dersom den tollavgiftspliktige ilegges skjerpet tilleggsavgift eller anmeldes for brudd på straffeloven §§ 378 til 380. Vedtak om endring som er truffet i medhold av tiårsfristen, bortfaller dersom vedtaket om skjerpet tilleggsavgift oppheves eller anmeldelsen ikke leder til straffereaksjon for brudd på de nevnte bestemmelsene. Fristen er ti år også i saker hvor det ikke ilegges tilleggsavgift fordi vilkårene i § 12-4 bokstav b er oppfylt. (3) Med mindre det foreligger nye opplysninger i saken, må sak om endring av tollavgiftsgrunnlaget i vedtak etter § 11-1 tas opp senest fire måneder etter vedtakstidspunktet dersom endringen er til ugunst for den tollavgiftspliktige eller medansvarlige. Saken må uansett tas opp innenfor fristene i første og annet ledd. |
Tollavgiftsloven § 11-2 setter frister for tollmyndighetenes adgang til å endre en fastsetting av tollavgift.
Første ledd – den generelle fristen på 5 år
Bestemmelsens første ledd fastsetter at den generelle fristen for å ta en sak opp til endring er fem år. Fristen skal beregnes fra utgangen av det kalenderåret da den ordinære fristen for å gjennomføre fastsettingen etter tollavgiftsloven § 9-3 løp ut. Det vil si fra utgangen av det året melding for tollavgift ble levert eller skulle ha blitt levert. Hvis det ikke er levert noen melding, må innførselstidspunktet legges til grunn.
Fristen avbrytes ved at saken tas opp av tollmyndighetene. Det er ikke et vilkår at vedtaket er fattet innen fristen.
Femårsfristen gjelder både ved endring til gunst og ved endring til ugunst.
Annet ledd – frist på 10 år
Fristen for å ta en sak opp til endring er 10 år dersom den tollavgiftspliktige ilegges skjerpet tilleggsavgift eller anmeldes for brudd på straffeloven §§ 378 til 380 om skattesvik.
Vedtak om endring som er truffet i medhold av tiårsfristen, bortfaller dersom vedtaket om skjerpet tilleggsavgift oppheves eller anmeldelsen ikke leder til straffereaksjon for brudd på de nevnte bestemmelsene. Fristen er ti år også i saker hvor det ikke ilegges tilleggsavgift fordi vilkårene i § 12-4 bokstav b om frivillig retting er oppfylt.
Ettersom tilleggsavgift kun ilegges den som er å anse som tollavgiftspliktig etter § 2-3, vil tiårsfristen ikke komme til anvendelse i saker der medansvarlige skal svare tollavgift etter § 2-4.
Tiårsfristen er bare aktuell ved endring til ugunst.
Tredje ledd – frist for endring av endringsvedtak til ugunst
Tollmyndighetene kan behandle et endringsspørsmål flere ganger og omgjøre et vedtak i endringssak innenfor fristene, dersom det er nødvendig for at tollavgiften skal bli riktig. Hensynet til den som skal svare tollavgiften tilsier at adgangen til å omgjøre et endringsvedtak til ugunst for vedkommende begrenses dersom det faktiske grunnlaget for vedtaket var riktig og fullstendig. I bestemmelsens tredje ledd er det derfor satt en frist på fire måneder for tollmyndighetenes adgang til å ta opp sak om endring av tollavgiftsgrunnlaget i tidligere endringsvedtak dersom endringen er til ugunst for den tollavgiftspliktige eller medansvarlige og det ikke foreligger nye opplysninger i saken. Fristen beregnes fra det tidspunktet da vedtaket som endres, ble truffet.
Dersom fristen på fire måneder løper ut etter utløpet av de ordinære fristene som følger av bestemmelsens første og annet ledd, vil det være de ordinære fristene som setter grense for endringsadgangen.
Tollavgiftsloven § 11-2 erstatter tolloven § 12-12. Fristene i tollavgiftsloven § 11-2 tilsvarer endringsfristene for skatter og avgifter etter skatteforvaltningsloven § 12-6, og avviker fra endringsfristene i tolloven § 12-12.
Forarbeider
Prop. 237 L (2020-2021) punkt 10.11
Tidligere bestemmelser og forarbeider
Ot.prp. nr. 95 (2008-2009)
Ot.prp. nr. 1 (2008-2009)
Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 100
Tolloven 1966 §§ 58 og 59
Ot.prp. nr. 13 (1993-1994)
Ot.prp. nr. 108 (1992-1993)
Tolloven 1966 §§ 59 og 60
Ot.prp. nr. 19 (1965-1966)
Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959
Tolloven 1928 § 46
Ot.prp. nr. 20 (1928)
Ot.prp. nr. 23 (1927)
Rettspraksis mv.
Borgarting lagmannsrett 21. januar 2008
Borgarting lagmannsrett 27. april 2007
Sivilombudsmannens årsmelding 2007 side 256