|
§ 12-3.Tilleggsavgift (1) Tilleggsavgift ilegges tollavgiftspliktig som gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til tollmyndighetene eller unnlater å gi pliktige opplysninger, når opplysningssvikten eller pliktbruddet kan føre til avgiftsmessige fordeler. (2) Tilleggsavgift beregnes med 20 prosent av den avgiftsmessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd. (3) Tilleggsavgift ilegges ikke når den tollavgiftspliktiges forhold må anses unnskyldelig. (4) Tilleggsavgift kan fastsettes samtidig med den tollavgiften den skal beregnes av, eller ved en senere særskilt fastsetting. Fristene i §§ 11-2 og 11-3 gjelder tilsvarende. |
Tolloven § 16-10 hadde regler om tilleggstoll, men reglene her i § 12-3, sammen med §§ 12-4 og 12-5, er utformet etter mønster av reglene i skatteforvaltningsloven.
Ved skatteforvaltningsloven ble de tidligere reglene om tilleggsskatt og tilleggsavgift samordnet, både når det gjaldt de objektive og subjektive vilkårene for å ilegge tilleggsskatt, satser, beregningsgrunnlag og unntak. I tillegg ble det vedtatt en bestemmelse om skjerpet tilleggsskatt for de grovere tilfellene av opplysningssvikt, som et alternativ til straffeforfølgning. Det vises til skatteforvaltningsloven §§ 14-3 til 14-6 og omtalen i Prop. 38 L (2015-2016) pkt. 20.4.2. Skatteforvaltningsloven gjelder for alle andre skatte- og avgiftskrav enn tollavgift, det vil si også for merverdiavgift og særavgift som oppstår ved innførsel.
Hovedregel
Første ledd innebærer at tilleggsavgift skal ilegges når vilkårene er til stede. Etter tredje ledd skal tilleggsavgift likevel ikke ilegges når den tollavgiftspliktiges forhold må anses unnskyldelig. Det er "tollavgiftspliktig" som kan ilegges tilleggsavgift. Det betyr at den som har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i melding for tollavgift, jf. § 2-3 første ledd, kan ilegges tilleggsavgift. Det er også et brudd på opplysningsplikten, dersom vilkår om at varen skal brukes på en bestemt måte for å være helt eller delvis fritatt for tollavgift, ikke oppfylles. Unnlatelsen av å oppfylle vilkåret om bruk, vil dermed både føre til at tollavgift skal beregnes etter § 2-1 første ledd annet punktum, og tilleggsavgift kan ilegges.
Når det gjelder eksempler på tilfeller hvor opplysningsplikten er brutt, siteres fra Prop. 237 L (2020-2021):
"Tollavgiftsplikt som følge av brudd på vilkårene for en prosedyre, jf. § 2-3 annet ledd, innebærer at varen skulle vært deklarert for prosedyren fri disponering, og da oppstår plikt til å levere melding for tollavgift. Opplysningsplikten er derfor ikke overholdt i et slikt tilfelle, og den tollavgiftspliktige kan ilegges tilleggsavgift. På samme måte har den som er tollavgiftspliktig etter § 2-3 tredje ledd, som ansvarlig for å oppfylle pliktene etter 2-1 tredje ledd, brutt opplysningsplikten ved ikke å deklarere varen for prosedyren overgang til fri disponering, med melding for tollavgift. Også den som kjøper en vare som er innført med nedsatt tollavgift etter § 5-3 på vilkår om at varen skal brukes på en bestemt måte, er tollavgiftspliktig ved brudd på vilkåret, jf. § 2-6. Ved videresalg innenlands av en landbruksvare som er innført på vilkår om sluttbruk, utferdiges det en anvendelseserklæring som skal følge varen. Bruk av varen i strid med anvendelseserklæringen, vil innebære et brudd på opplysningsplikten overfor tollmyndighetene, fordi varen skulle vært deklarert for prosedyren overgang til fri disponering, med melding for tollavgift. Den tollavgiftspliktige kan dermed ilegges tilleggsavgift. Også i disse tilfellene vil grunnlaget for at tollavgift skal beregnes, gi grunnlag for å ilegge tilleggsavgift."
Vilkåret om at opplysningssvikten eller pliktbruddet kan føre til avgiftsmessige fordeler, er en videreføring av tollovens vilkår om at "statskassen er eller kunne ha vært unndratt toll".
Sats og beregningsgrunnlag
Tilleggsavgiften beregnes med 20 % av den tollavgiftsmessige fordelen som er eller kunne ha vært oppnådd, se annet ledd.
Tilleggsavgiften skal beregnes av den avgiftsmessige fordelen som er eller kunne har vært oppnådd, og da må den ordinære tollavgiftssatsen for varen legges til grunn, selv om satsen på et senere tidspunkt etter søknad settes ned med tilbakevirkende kraft. Dette innebærer en videreføring av tidligere gjeldende rett.
Unntak
Tredje ledd: Hvorvidt et forhold kan anses unnskyldelig i det enkelte tilfellet, beror på en konkret vurdering. I tolloven § 16-10 var vilkåret uaktsomhet eller forsett (subjektiv skyld), mens tollmyndighetene etter tollavgiftsloven § 12-3 skal ilegge tilleggsavgift med mindre den tollavgiftspliktiges forhold må anses unnskyldelig. Ved vurderingen av om det foreligger unnskyldelige forhold skal tollmyndighetene i hovedsak vurdere de samme unnskyldningsgrunnene som etter tidligere gjeldende tollov § 16-10 som hadde subjektiv skyld som grunnvilkår. Det vil i utgangspunktet være opp til den tollavgiftspliktige selv å påberope seg at det foreligger unnskyldelig forhold, men tollmyndighetene bør også være oppmerksomme på muligheten for at det kan foreligge unnskyldelige forhold, og ta opp spørsmålet dersom de finner grunn til det i den enkelte saken.
Frister
Fjerde ledd: Fristen i § 11-2 om endring av tollavgiftsfastsetting og fristen i § 11-3 om unntak fra fristen for å ta opp tollavgiftsfastsetting mv. til endring, gjelder også for fastsetting av tilleggsavgift.
Forarbeider
Prop.237 L (2020-2021) punkt 10.12
Tidligere bestemmelser og forarbeider
Ot.prp. nr. 58 (2006-2007) side 107
Tolloven 1966 § 69
Ot.prp. nr.13 (1993-1994)
Ot.prp. nr. 108 (1992-1993)
Tolloven 1966 § 38
Ot.prp. nr. 19 (1965-66)
Innstilling fra Tollovkomiteen av 1959
Tolloven 1928 §§ 160 tredje ledd og 214
Ot.prp. nr. 20 (1928)
Ot.prp. nr. 23 (1927)
Tollovkommisjonens innstilling av 1901
Rettspraksis mv.
Borgarting lagmannsrett 12. mars 2002
Borgarting lagmannsrett 7. november 2002
Borgarting lagmannsrett 26. juni 2003
Borgarting lagmannsrett 24. juni 2004
Borgarting lagmannsrett 29. september 2008
Sivilombudsmannens årsmelding 1999 side 280